Kommunen har eit tydeleg ansvar for å sikre at alle elevar får ein god og tilpassa opplæring, særleg når det kjem til språkopplæring. Dette ansvaret er nedfelt i opplæringslova.
Først og fremst er det viktig at kommunen/skulen identifiserer elevar som har særlege utfordringar knytt til språk. Dersom ein elev har behov for ekstra støtte for å utvikle gode språkferdigheiter, skal kommunen setje i verk tiltak for å imøtekomme desse behova. Dette kan inkludere individuell tilrettelegging, ekstra ressursar eller alternativ opplæring.
Vidare skal kommunen/skulen utarbeide ein plan for særskild språkopplæring for dei elevane som treng det. Denne planen skal vise korleis opplæringa skal tilpassast elevane sine behov og forutsetningar. Det er òg viktig at foreldre blir involverte i denne prosessen for å sikre eit godt samarbeid mellom heim og skule.
Kommunen/skulen må samarbeide med ulike aktørar, som spesialisthelsetenesta og andre fagfolk, for å sikre ei heilskapleg tilnærming til særskild språkopplæring. Dette samarbeidet er viktig for å kunne tilby dei beste løysingane for elevane.
Samanfatningsvis har kommunen eit klart ansvar for å sikre at særskild språkopplæring blir tilgjengeleg og av høg kvalitet. Gjennom å følgje lova og setje i verk nødvendige tiltak, legg kommunen til rette for at alle elevar i grunnskulen skal få den språkopplæringa dei treng for å lykkast både fagleg og sosialt.