Steg 0: Grunn til uro?

- sårbarheitskartlegging


Særskilt sårbare barn

Skule og barnehage har eit skjerpa ansvar for å ivareta barn som er særskilt sårbare.

Faktorar som kan auke sårbarheita hos den einskilde:

  • det individuelle (som sjukdom, diagnosar, temperament, kjensler og uttrykk, språkvanskar, kjønnsuttrykk)
  • familie (omsorgssvikt, psykisk sjukdom, samlivsbrot, rus, høgt konfliktnivå, barnet bur i fosterheim/institusjon, sosial kontroll)
  • jevnaldrande (som krenkingar (før og no), utfordring i å etablere og bli i stabile vennerelasjonar)
  • miljøet (som fattigdom, kriminalitet, mangel på sosialt nettverk, æreskultur).

Om barnet har 3-4 av desse risikofaktorane: auka risiko
Om barnet har over 5: høg risiko

Handtering: 

  • Skuler, barnehagar og helsestasjon må ha eigne rutiner på korleis dei kartlegger sårbarshetsfaktorar hjå barn og unge.
  • Tenker du sårbarheita handlar om skulemiljø eller barnehagemiljø? Følg eigen kommunal handlingsrettleiar knytt til “trygt og godt skulemiljø” eller “trygt og godt barnehagemiljø”.
  • Ved identifisering av anna sårbarheit, vurder å gå vidare til steg 1.